Lars Aasgaard er oppgitt over MS-behandlingen i Norge. Nå trener han for å være rustet til behandling i Moskva

Comments Kommentarer Print Skriv ut
Av Magnar Haraldsen
magnar@eub.no | 900 68 990
Publisert: 09.01.17 21:00

JESSHEIM. I 2010 fikk Lars Aasgaard (50) fra Jessheim diagnosen MS. I slutten av februar reiser han til Moskva for å få stamcellebehandling. Det koster en halv million kroner som han må betale selv.

Til tross for at sykdommen gjorde det stadig vanskeligere å jobbe, klarte han blant annet ved hjelp av trening å være i full jobb som sjåførlærer og bussjåfør fram til september i fjor.

- I oktober jobbet jeg 50 prosent og i november 30 prosent. Men da beina sviktet måtte jeg kaste inn håndkleet. Også venstre side av kroppen er redusert. Trening er veldig viktig. Jeg trener tre ganger i uka hos Fresh på Jessheim, til sammen fem-seks timer. Jeg vil unngå rullestolen. Uten treningen ville jeg ikke vært der jeg er i dag. Fastlegen min mener jeg trolig ville vært sengeliggende. Å være sterkest mulig i kroppen betyr også noe for resultatet for behandlingen jeg skal igjennom. Det øker sjansene for å bli bra, sier han.

Den 28. februar reiser han og fem andre nordmenn til Moskva for en fire til fem ukers behandling.

- Jeg får også etterbehandlingen der. Det gis det heller ikke her i landet, sier han.


HELDIG

Aasgaard forteller at sykdommen opptrer forskjellig.

- Jeg er i så måte heldig. Mange andre med MS har det mye verre enn meg. Jeg får ikke anfall, og heller ikke smerter. Jeg får også sove om natta, sier han.

Han forteller at man i Norge betegner stamcellebehandling som eksperimentell.

- Da er det rart at 80 prosent av dem som blir behandlet i andre land blir friske. Det er også svært liten risiko forbundet med behandlingen. Jeg vil ikke gi opp. Jeg er bare 50 år, og vil jobbe i 20 år til. Jeg, og mange andre, faller utenfor det norske systemet. I Norge har bare noen få personer med MS fått stamcellebehandling, sier Aasgaard.


- STATEN MÅ BETALE

Han mener staten må betale for behandlinger i utlandet inntil samme behandling kan tilbys i Norge.

- De som allerede har blitt behandlet utenfor Norge må få dekket kostnadene de har hatt. Å få folk tilbake i jobb er jo en investering for samfunnet. Da kan man betale skatt og bidra til fellesskapet. Utgiften til behandling betaler seg. Bremsemedisinen mange bruker i Norge, noe jeg for øvrig ikke gjør, vil over noen år koste mer enn en stamcellebehandling. Pengene brukes derfor feil i Norge, sier Aasgaard.

Han ser også på seg selv som heldig i forhold til å kunne betale for behandlingen i utlandet.

- Jeg har imidlertid lagd en Facebook-side hvor folk kan støtte min behandling. Dette var noe som satt langt inne før jeg valgte å gjøre det. Jeg liker det ikke. Det er kommet inn nærmere 50.000 kroner og det setter jeg stor pris på. Resten må jeg skaffe selv. Jeg er da så heldig å kunne låne på huset vårt. Det er ikke alle MS-syke som er i den situasjonen, sier han.

Aasgaard er gift og har to døtre på 14 og 17 år og en stesønn på 25 år. Familien bor i Aasgaards barndomshjem på Jessheim.

- Min sykdom og livssituasjon går også sterkt inn på familien, sier han.


TIL TOPPS MED SAKEN

Aasgaard er selv engasjert i lokalpolitikken, som partisekretær for Ullensaker Frp.

- Jeg har engasjert meg sterkt i denne saken og bruker alle mine kontakter inn mot regjeringen. Jeg har blant annet tatt problemstillingen opp med både statsministerens kontor og med helseminister Høie. Jeg fikk også på et Frp-møte jeg deltok på anledning til å snakke med Siv Jensen om situasjonen for MS-syke i Norge. Ting er på gang, men det tar for lang tid, sier han.

Han viser da til at det i fjor ble vedtatt å gjennomføre en femårsstudie på Haukeland sykehus.

- Det er bra, men det betyr at det ikke vil bli vedtatt noen endringer i behandlingstilbudet før tidligst i 2021. Det er altfor lenge til, sier han.

Han forteller at det er tre forskjellige MS-diagnoser; attakkvis MS (RRMS), primær progressiv MS (PPMS) og sekundær progressiv MS (SPMS).

- Selv har jeg PPMS, sier Aasgaard.

LES OGSÅ: Aktiv 72-åring åpnet treningssenter

LES OGSÅ: Caia og Ida lager festival til inntekt for sin MS-syke venninne


FAKTA OM MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

MS er en kronisk betennelsessykdom der kroppens eget immunsystem angriper vev i hjernen og ryggmargen.

Sykdommen kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Noen får symptomer bare én gang, så går symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede.

MS rammer hvert år mellom 350 og 400 personer i Norge og er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. I dag lever om lag 11.000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS-rammede sett i forhold til folketallet.

Symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk utmattelse.

MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden.

MS-gåten er ikke løst. Man vet ennå ikke hva som forårsaker sykdommen. Antakelig spiller både genetisk disposisjon og miljø inn.

MS kan i dag ikke helbredes, men bremses og lindres.

Kilde: MS-Forbundet


TO GRUPPER

Det finnes ulike varianter av MS og man skiller hovedsakelig mellom to grupper: Attakkvis MS (relapsing-remit­ting) og kronisk prog­ressiv sykdom.


Attakkvis MS (RRMS)

Hos ca. 80 prosent av MS-pasientene starter sykdommen med et attakkvist forløp, der kraftige attakker med mye symptomer i noen få dager, etterfølges av perioder på fire til åtte uker, eller lengre, med få eller ingen symptomer. Dette kalles i engelskspråklig litteratur «relapsing-remitting» forløp.

De fleste med denne typen MS vil for hvert attakk bli gradvis mer preget av sykdommen, også mellom attakkene. Etter noen år vil de fleste gå over i en sekundær progressiv form.


Primær progressiv MS (PPMS)

15-20 prosent av MS-pasientene, særlig de som er eldst ved sykdomsdebut, har ikke det karakteristiske attakkvise forløpet. Disse utvikler langsomt og gradvis økende plager, uten å ha symptomfrie perioder. Dette kalles et progressivt sykdomsforløp. Denne diagnosen stilles først når det er minst ett års sykehistorie med gradvis økende symptomer fra hjerne eller ryggmarg, og MR-undersøkelse viser de typiske forandringene.


Sekundær progressiv (SPMS)

Etter noen år med attakkvis MS vil anfallene hos de fleste opphøre og sykdommen går over i en mer gradvis og jevn forverring. Dette kalles sekundær progressiv MS. I likhet med primær progressiv MS vil den sekundære formen være preget av gradvis forverring uten symptomfrie perioder. Ca. én av fem pasienter med attakkvis MS utvikler ikke sekundær progressiv sykdom, og får et mildt sykdomsforløp med lite plager. Første kliniske attakk (clinically isolated syndrome - CIS). Etter et første anfall som gir mistanke om MS kan pasienten etter noen dager bli helt frisk og uten noen påviselige tegn til sykdom ved legeundersøkelse. I slike situasjoner kan diagnosen bare stilles dersom det foreligger typiske MR-forandringer i hjernen. Dersom slike forandringer ikke lar seg påvise, vil MS-diagnosen ikke bli stilt før det eventuelt kommer nye attakker.

Kilde: Norsk Helse­informatikk


Dette er stamcellebehandling

Pasienten tappes for egne stamceller fra beinmarg eller blod. Stamcellene fryses ned til - 120 grader.

Pasienten får så cellegift som slår ut immunsystemet.

Pasienten isoleres på grunn av infeksjonsfare.

Stamcellene føres tilbake til blodet og bygger opp et nytt immunsystem.

En stamcellebehandling koster fra 450.000 kroner og oppover.

Risikoen for dødsfall er under én prosent.

Kilde: Store norske leksikon, MS-forbundet.



Comments Kommentarer Print Skriv ut
EUB starter snart med daglige nyhetsbrev. Få de beste lokale sakene rett i innboksen.

Nyheter
- Det er noe mandig ved dette enorme møbelet NOTUSED
BOLIG. En kakkelovn er ikke bare et ildsted, men også et tradisjonsrikt møbel med en aura av kulturhistorie. Og skal det først være en slik ovn, hvorfor ikke gå for det genuint antikke?
35 voksne sauer og 138 lam tatt av rovdyr NOTUSED
EIDSVOLL. Bønder i Eidsvoll fikk i fjor nesten 500.000 kr i erstatning for rovdyrtap.
Leon kan få håndsrekning fra de norske helsemyndighetene: Livsviktig medisin kan snart bli gitt i Norge NOTUSED
ALGARHEIM. Snart kan Leon og familien slippe å reise til Sverige for å få medisinen som har gitt oppsiktsvekkende resultater.
Storinnrykk på de videregående skolene: 9.-klassingene skal snuse på linjevalg NOTUSED
ØVRE ROMERIKE. Det er mange elever som går ut fra grunnskolen, som ikke aner hvilken linje som passer dem best når de går over på en videregående skole.
NVE godkjenner ikke reguleringsplanen for Vilberg-området. Årsak: Fare for kvikkleire NOTUSED
EIDSVOLL. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fremmet innsigelse mot kommunens reguleringsplan for Vilbergområdet.
Han amputerte beinet som barn. Det hindrer ikke Thomas Evensson (20) fra å jobbe ute i butikk NOTUSED
ULLENSAKER. Mogreina-mannen drømmer om egen forretning.
Enorm rift om enebolig NOTUSED
RÅHOLT. Denne eneboligen gikk 900.000 over prisantydning.
Bygger fortau fra Andelva til Vorma NOTUSED
EIDSVOLL. Finstadvegen blir helt stengt i sju måneder mens arbeidet pågår.
Kan huse 1.000 nye innbyggere - slik blir den første bydelen på Råholt NOTUSED
RÅHOLT. Planlegges elleve blokker med 391 leiligheter totalt kun tre minutters gange fra jernbanestasjonen.
Øvre Romerike Pensjonistuniversitet fyller 10 år. Markerer med energi og miljø på programmet NOTUSED
JESSHEIM. Torsdag 2. februar inviterer Øvre Romerike Pensjonistuniversitet til møte med temaet Sikkerhet - energi og miljø i Ullr i Ullensaker Rådhus.
ARKIV

Eidsvoll Ullensaker Blad benytter informasjonskapsler (cookies) for å gi bedre kundeservice, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler her.

Lukk