Budsjettet: Store utfordringer - store muligheter

Comments Kommentarer Print Skriv ut

Publisert: 13.12.16 09:30

LESERNES EUB: Eidsvoll opplever for tiden stor befolkningsvekst og prognosene for årene fremover tilsier at veksten vil fortsette.

Dette innebærer økte inntekter. Samtidig vil det bety flere innbyggere at kommunen må bygge ut det kommunale tjenestetilbudet barnehage, skole, eldreomsorg. I tillegg krever dette at det er behov for store investeringer i infrastruktur.  

De lokale folkevalgte må forholde seg til statlige pålegg og føringer på mange områder. For eks. må kommunen legge til rette for å verne dyrket mark og verdifulle naturområder. Det må legges til rette for at størst mulig del av den trafikkveksten som den økte befolkningen medfører kan tas gjennom bruk av kollektivtrafikk framfor personbil. Dette innebærer at kommunen må legge til rette for fortetting rundt kollektivknutepunktene.

For Eidsvoll sin del betyr dette at største delen av boligutbyggingen må komme i områder som Sundet, Eidsvoll Verk, Råholt og Dal. I tillegg til dette har Eidsvoll et fjerde område som med fordel kan bygges ut: Minnesund Langset. Der er det tilgang til tomter, som ikke går på bekostning av dyrket mark. Skolen har ledig kapasitet til flere elever. Selv om overordnede myndigheter ikke ønsker å styrke kollektivtilbudet ved å gjenåpne Langset stasjon vil en tilrettelegging for befolkningsvekst tilsi at det før eller senere vil oppstå et behov for et styrket kollektivtilbud i området.  

Hvordan skal kommunens folkevalgte møte disse utfordringene? Man kan bygge ut det kommunale servicetilbudet i etterkant av befolkningsveksten, noe Venstre vil advare mot. Derfor bør planlagte investeringer i nødvendig kommunal infrastruktur ikke utsettes, og heller ikke reduseres i omfang. Venstre mener at en bør utarbeide en grov oversikt over sannsynlig behov for investeringer som rekker lenger fram enn det dagens handlingsplan på fire år. På samme måte mener Venstre at det bør vedtas mål for hvor stor gjeld kommunen bør kunne tåle i prosent av årlig inntekt og hvor stor andel av den årlige inntekt som kan anvendes til betjening av renter og avdrag. 

Investere i framtiden - uten eiendomsskatt

Rådmannen har fremmet et forslag til budsjett og handlingsplan der eiendomsskatt foreslås innført fra 2019. I formannskapet vedtok Ap, Sp, SV og KrF et forslag til budsjett og handlingsplan med eiendomsskatt. Venstre mener at kommunens servicetilbud og nødvendige investeringer kan opprettholdes uten at Eidsvoll innfører eiendomsskatt.

Kommunens budsjetteringsprinsipp bør endres

Venstre mener det bør rettes mer oppmerksomhet mot Eidsvoll kommunes budsjetteringsprinsipp. Det framkommer av rådmannens forslag til budsjett at man ikke framskriver befolkningsveksten hverken på utgifts- eller inntektssiden. Dette har rådmannen godt grunnlag for å gjøre så lenge flertallet i kommunestyret støtter det. 

Den politiske skillelinjen handler i minst like stor grad om kommunens budsjetteringsprinsipp og forståelsen av de økonomiske konsekvensene av befolkningsveksten som spørsmålet om innføring av eiendomsskatt. Venstre har de siste årene vært alene om å utfordre administrasjonen på budsjetteringsprinsipp, men ved behandlingen av budsjett og handlingsplan for 2017-2020 har Høyre stilt de samme spørsmålene til kommunens budsjetteringsprinsipp som Venstre. Derfor er det kanskje her den viktigste skillelinjen i kommunestyret går ved årets behandling av budsjett og handlingsplan. 

Inkonsekvent grunnlagsdokument

Venstre stilles spørsmål ved deler av framstillingen i rådmannens forslag budsjett og handlingsplan. Rådmannen innleder sitt forslag til budsjett med at budsjettet skal være realistisk og satt opp med sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. 

I forslaget til budsjett er det lagt til grunn en sannsynlig årlig befolkningsvekst på 2,4 % i hele perioden. Det er likevel budsjettert med et veksttilskudd fra staten som tilsier en langt lavere befolkningsvekst fra 2017 enn 2,4 %.

For områdene skole og barnehage er det laget et tallbudsjett uten konsekvenser av befolkningsveksten og det økte elevtallet. Men det presenteres regnestykker for kostnadene ved økt antall elever, i form av lærerressurser. Disse er ikke tatt inn i budsjettet, men rådmannen skriver at de økte utgiftene vil bli dekket av økte inntekter som følge av befolkningsveksten. I forhold til øvrige sektorer er det ikke vist slike regnestykker. Videre er selve driftskostnadene med ny og større bygningsmasse tatt med inn i budsjettet. I forhold til øvrige sektorer er det ikke vist slike regnestykker.

Eidsvoll har penger på bok

Eidsvoll kommune har økonomiske utfordringer på grunn av den økende gjelden. Likevel har kommunen penger på bok i form av et disposisjonsfond som vil nå ca. 300 millioner kroner i 2017. Dette utgjør nær 20 % av kommunens årlige inntekt. Andre kommuner i regionen varierer mellom 5 og 15 %. Fondet gir kommunen gode muligheter til å forsøke forskjellige tiltak som kan gi mer rasjonell og mer miljøvennlig drift. Dette er et handlingsrom Eidsvoll kommune kan bruke for å omstille sin drift slik at den blir mer effektiv, framtidsrettet og miljøvennlig. Samtidig gir dette et argument mot innføring av eiendomsskatt at Eidsvoll både går med driftsoverskudd og har penger på bok.

KS kåret forøvrig Eidsvoll til en av fem kommuner i landet med best økonomiske utsikter. I den situasjonen Eidsvoll kommune er i, bør det politiske flertallet være mer offensive i sin budsjettering. 

Grønt skifte som økonomisk mulighet

Det framstår som sannsynlig at Eidsvoll kommune gjennom forskjellige støtteordninger, redusert energibruk og endret energibruk vil kunne spare miljøet for betydelige utslipp men også redusere sine utgifter. 


Comments Kommentarer Print Skriv ut
View story related info

Eidsvoll Ullensaker Blad benytter informasjonskapsler (cookies) for å gi bedre kundeservice, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler her.

Lukk