- Jeg skal bli verdens beste innebandyspiller


Jessheim is- og flerbrukshall rommet denne helgen over 107 innebandylag. Spillere fra 6 til 10 år fikk dermed fritt utløp for sin favorittaktivitet.


FOR FØRSTE GANG

Det er første gang Ull/Kisa arrangerer en slik miniturnering. Foreldre og trenere fra 13 Ull/Kisa lag gjorde det mulig, med hovedansvarlig Dag Lindskog i spissen.


GODE TILBAKEMELDINGER

- Denne helgen har vært veldig vellykket, og jeg er kjempefornøyd, sier Lindskog og forteller at de har fått mange gode tilbakemeldinger.

- Vi har invitert en del lag fra blant annet Oslo, og tilbakemeldingene fra trenerne der er veldig gode. De skryter fælt av hallen og muligheten vi har til å spille på fire baner til enhver tid. Dette frister absolutt til gjentakelse, og vi kommer til å arrangere flere turneringer framover, påpeker Lindskog.

LES OGSÅ: Innebandyens dag


SAMHOLD

Felles glede. Felles sorg. Sånn er det med lagidretter. Og det er noe av det fine med å spille innebandy, skal man tro Amanda Greger Steen og Ida Johnsen. De to jentene spiller for Ull/Kisa jenter 8, og var i aksjon lørdag.

- Det beste med å spille innebandy er egentlig flere ting. Men jeg liker aller best å spille pasninger og hjelpe venninne mine. Det er fint å være på lag, sier Amanda.

- Og hvis vi for eksempel taper og noen blir lei seg, så kan vi trøste hverandre, påpeker Ida.

- Men jeg pleier mest å gråte inne i meg, legger hun til.


STORSEIER

Laget til Ull/Kisa skulle spille tre kamper på lørdag. Første motstander var Tunet Lilla. Jentene fra Jessheim hadde god kontroll og dro hjem en solid 5-0 seier.

- Det var skikkelig morsomt. Det er alltid moro å vinne. Og det er morsomt å score. Jeg scoret alle målene nesten. Luna scoret også et mål, sier Amanda og forteller at hun er godt fornøyd med laget.

Men det holder ikke med mange scoringer om man ikke klarer å holde sitt eget mål tomt.

LES OGSÅ: Skal spille innebandy ute


ALLE LIKE VIKTIGE

Amanda sørget for scoringene, med god hjelp fra alle lagvenninne som var flinke til å spille hverandre gode. I den andre enden sto Ida som reddet det som kom. Jentene er enige om at alle på laget er like viktige.

- Tenk om Ida ikke hadde reddet noe? Da kunne det blitt likt eller så kunne vi ha tapt, påpekte Amanda og klappet lagvenninna på skulderen.

Ida var godt fornøyd med kampen.

- Man blir veldig svett, men det gjør ikke noe. Det er gøy å trene, sier Ida.

LES OGSÅ: Ble best i landet


MORO MED PUBLIKUM

Mye er morsomt med cup og lagturneringer. Man møter ofte lag man ikke møter i serien, man får spille mange kamper og så er det ofte flere tilskuere enn vanlig.

- Det er så superkult at det er så mange som ser på. Man blir litt nervøs, men også litt skjerpet, sier Ida.

- Også får jeg en sånn fantastisk følelse når de klapper og jubler når de er så mange. Det kiler litt i magen, sier Amanda.

- Jeg har lyst til å bli verdens beste innebandyspiller en dag og da må jeg fortsette å trene hardt, legger Amanda til.