Fra fotballek på Råholt til Vålerenga-kontrakt: Fotball er livet for Aron


Han nektet ellevilt og høylytt å bli med til Eidsvollsbygningen 17. mai om han ikke fikk lov til å ha leggskinner under dressbuksa.

- Episoden med leggskinnene husker jeg. Jeg mente at det måtte være flere enn meg som hadde planer om å spille litt fotball innimellom alt det andre som skjedde ved Eidsvollsbygningen, smiler Aron i dag.

En av sesongene han spilte for EIF på Opakerfeltet på Råholt scoret han 130 mål på 13 kamper.

- Jeg husker tilbake med glede mange av kampene på Opakerfeltet. Det var ei fin tid, sier Aron.

I en bortekamp mot Raumnes & Årnes scoret han 22 mål.

- Var ikke det borte mot NEIL, da, er Arons kommentar.

Aron ligger i senga og skal egentlig sove, men roper på mor. Mamma Jane spør hva det er.

- Jeg mangler leggskinnene, svarer Aron. Det var totalt uaktuelt for Aron å legge seg uten å ha på fotballdrakt.

- He, he. Jeg husker den episoden også, innrømmer Aron.

LES OGSÅ: Aron Dønnum klar for a-stallen i Vålerenga


ALLSIDIG

Han levde og åndet kun for fotball og han er en av ytterst få som er veldig gode som unge fotballspillere og som fortsatt holder høy standard i voksen alder. En gjennomgang i EUBs arkiv viser at det ikke var bare fotball han drev med. Både basketball og alpint og flere andre idretter prøvde han på i sine unge år.

De første årene av Arons fotball-liv ble tilbrakt i Eidsvold IFs røde og hvite drakter og hjemmekampene ble spilt på Opakerfeltet.

- Storebror Nicolai og jeg trente utrolig mye sammen i en del år, sier Aron i dag.

I alderen 12 til 14 år spilte han for Turn, og det var i 2010 han ble «oppdaget».

- Vi spilte mot Vålerenga på Bendit Cup. Jeg snakket med et par av spillerne, men det var på høsten 2012 at min stefar Atle formidlet kontakt for prøvespill. Da ble det Vålerenga og der har jeg vært siden, sier Aron.


BOR PÅ RÅHOLT

I fire år har han blitt kjørt eller tatt toget inn til Oslo på hver eneste trening og kamp. Hele tiden har han fortsatt blitt boende hos sin mor og stefar på Råholt.

- Med to timers kjøring daglig til Oslo og tilbake, har det blitt veldig mange mil og timer på tog eller bil, innrømmer Aron.

- Onkel Robert (Skjennum) har vært en veldig viktig støttespiller. Han har vært med meg på nesten hver eneste trening og kamp, slår Aron fast.

- Familien har alltid stilt opp og jeg håper fortsatt jeg kan trekke veksler på familien framover også. Jeg har foreløpig ingen planer om å flytte, men innser vel at det på et tidspunkt er naturlig å få seg en hybel eller en leilighet i nærheten av Vallhall og Vålerengas nye stadion, sier eidsvollingen, som ikke har skaffet seg eget førerkort.

LES OGSÅ: Steg for steg mot proffdrømmen


PLASS PÅ A-LAGET

- Jeg hadde som mål å få debutere på a-laget til Enga og å få kontrakt. Det har jeg lykkes med. Nå er det på tide å løfte blikket videre. Jeg vet at det stilles store krav for å spille på a-laget. De største kravene stiller jeg til meg selv. Alle som driver med fotball på et gitt nivå har vel en hemmelig drøm om å få spille i utlandet. Der er imidlertid ikke mitt fokus nå.

Nå skal jeg kjempe om en plass på ­a-laget til Vålerenga, slår Aron Dønnum fast.